NORSK BIBELEN 1906

Habakkuk 2

Habakkuk

Return to Index

Chapter 3

1

 

  En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / <* SLM 7, 1.> 

 

 


2

 

  Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / <* HAB 1, 5; 2, 2 fg.> 

 

 


3

 

  Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. 

 

 


4

 

  En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult. 

 

 


5

 

  Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin. 

 

 


6

 

  Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid. 

 

 


7

 

  Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever. 

 

 


8

 

  Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner? 

 

 


9

 

  Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / <* blir nu synlig fullbyrdet.> 

 

 


10

 

  Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie. 

 

 


11

 

  Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd. 

 

 


12

 

  I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned. 

 

 


13

 

  Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / <* kaldeerkongens.> 

 

 


14

 

  Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / <* den ugudeliges; HAB 3, 13.> 

 

 


15

 

  Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann. 

 

 


16

 

  Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / <* HAB 3, 2.> 

 

 


17

 

  For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / <* kaldeeren.> 

 

 


18

 

  Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. 

 

 


19

 

  Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek. 

 

 


Zephaniah 1

 

 

 

HTMLBible Software - Public Domain Software by johnhurt.com

 


Other Items are Available At These Sites: